Forskningsformidling og faglig innholdsmarkedsføring

Forskningsinstitusjoner og kommersielle teknologiske aktører har et økende behov for faglig kommunikasjon med eksisterende og potensielle kunder. Popularisering og forskningsformidling er derfor en forutsetning for god markedskommunikasjon.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora definerer forskningsformidling som:

… å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet («popularisering»), inklusive bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapsbasert argumentasjon.

Popularisering av forskning

Alle med politiske eller økonomiske interesser i forskning, vitenskap eller teknologi ønsker å fortelle om sine oppdagelser og ferdigheter.

De aller fleste som jobber med teknologi og forskning vet allikevel ikke hvordan de kan forklare egen forskning. Utviklere og forskere har ofte problemer med å forklare sentrale begreper på en lettforståelig måte.

Hvorfor må en ekspert alltid bruke vanskelige begreper, formuleringer og konsepter? En ekspert burde da vite bedre!

All forskningsformidling og popularisering handler om produksjon av lettleste tekster presentert på en presis og lettfattelig måte. Forskningsformidling handler ikke om å være nedlatende overfor leseren, men om å gjøre teknisk krevende stoff tilgjengelig. For å forstå effektiv forskningsformidling og faglig innholdsmarkedsføring må du kunne skille mellom forenkling og formidling.

Forskjellen på forenkling og formidling

Mange tror at forskningsformidling handler om å “forenkle det kompliserte”. Dette leder ofte til at journalisten fordummer, eller i verste fall skaper misforståelser, om et ellers interessant tema. Her er noen eksempler:

En dårlig journalist kan beskrive en nanometer som “på størrelse med diameteren av et hårstrå”:
Feil – en nanometer er en milliarddel av en meter og over 60.000 ganger mindre enn diameteren på et gjennomsnittlig menneskelig hårstrå. I tillegg er det stor etnisk variasjon i diameter på hårstrå.

En dårlig journalist sier at HTTPS er “en sikker forbindelse til Internett”:
Feil – HTTPS er HTTP med kryptering. Dette forhindrer avlytting på forbindelsen, men har ingen betydning om datamaskinen er overvåket fra før.

En dårlig journalist kan forklare klokkefrekvens som “hvor raskt en datamaskin jobber”:
Feil – klokkefrekvens (MHz) er antallet sykluser per sekund i en mikroprosessor. Dagens datamaskiner består av andre komponenter som, avhengig av oppgaver, bestemmer hvor “raskt den jobber”.

Kort fortalt handler forskningsformidling om å forklare og beskrive tekniske begreper presist og relevant for leseren.

Ta kontakt for en samtale om hvordan vi kan hjelpe din teknologibedrift med forskningsformidling og innholdsmarkedsføring.

Ill. Wikipedia om Emma Reh, en pioner blant formidlere.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *